Fayette ble enebarn for ca 2 uker siden. Det trodde jeg skulle bli trist for henne,men hun elsket det. Hun snurrer alle rundt poten,men hennes store heltinne og forbilde er storesøster Penny.

Og i mine øyne er hun snytt ut av nesen på mamman sin. Både med eleganse,øyenfarge og øyenform. Hun spiser som en hest og er tynn som en fyrstikk. Men hun har god muskelmasse da. Hun har aldri vært tykk,ikke en gang som bitteliten. Så hun har en forbrenning hver og en supermodell på harde dietter kan misunne henne

I væremåte er hun blitt så lik Penny,at det blir hardere og hardere å tenke på at hun flytter i juli eller august en gang. Men ny eiere får en veldig hærlig katt,et ekte kosetroll

Derimot har hun alltid hatt et skikkelig mean look. Og i går fikk jeg et slags Dejavu-blinkskudd. Det er ca 7 uker mellom disse bildene. Begge gangene blåste det godt utendørs,og snekkere hamret på hyttene sine og barnelatter fra stranden. Da går ørene bakover da,for hun må jo ikke gå glipp av noe