(N) Himmeltindens Sun Sherry,en vakker brunmasket siameser hunn som ble født oppi i Nord hos Aino Ludviksen. En liten kattunge som bare ble mer og mer vakker for hver dag som gikk. Tiden gikk og hun flyttet en stykke i fra sitt barndomshjem,og havnet helt Sør i Norge. Av utseende ble hun en drøm,hun var så gudommelig vakker. Av personlighet,så var hun en av de aller mest morsomme katter jeg har kjent. Dette var en dame med ben i nesa som visste hele tiden hvordan hun ville ha det.Dette var damen man kunne diskutere med i lange baner,men hun hadde så klart alltid rett. Sherry ble elsket av alle,og hun var også katten som elsket alle like høyt tilbake.Hun elsket voksne mennesker,og hun elsket barn,hun elsket gjester,og hun elsket kattunger. Da hun flyttet hit til oss gikk hun rett fra sin siameser mamma Juni "favn" til en ny mamma.En balineser hadde kull da hun kom,så hun flyttet fra en melkebar til neste. Hun hadde også sin helt egen måte å tigge på,egentlig skulle en tro hun hadde hatt fri barneoppdragelse i Nord…noe jeg egentlig også tror hun hadde.Men Sherry var ikke en dame man klarte å si nei til. Hun satt i matfatet før en rakk å blunke. En liten brunmasket slank "arm" var omtrent inn i munnen på deg om du spiste med åpen munn. Gjorde ingenting,var høyst sjarmerende. Høsten gikk og julen kom og hun var med å pyntet tre og pakke inn julegaver på sin måte.Til tider var hun deler av julepynten opp i treet også. Sherry fikk en bestevenn hos oss,Decibell, som ble mor til egene små i slutten av januar. Å skille dem 2 gikk ikke. Sherry flyttet inn i fødekassen omtrent rett etter fødsel.Og der ble hun,støttet Decibell og ble verdens beste tante. Nå  fantes det bare en Sherry i hele denne verden,og Sherry fant også frem til melkebaren til Decibell. Decibell lot henne holde på.Klart hun måtte få litt igjen for strevet som barnevakt. Kattungene vokste til og Sherry ble deres klippe når kanskje mor var nede i kjelleren å gjorde sitt fornødne. Sherry var også min personlige dynepus,hun holdt meg med selskap når jeg pusset tennene,eller varmet hånklene for meg mens jeg var i dusjen. Naturens lyster kan man ikke alltid styre,og Sherry ble gravid noe for tidlig syns matmor. Men jeg  bekymret meg ikke så veldig,for hun tok jo sine små tantebarn som en selvfølge. Så vi gledet oss over hennes graviditet lik jeg er sikker på hun gledet seg selv. Ukene gikk og magen begynte å vokse. Nå er datoen kommet til 11 april,det er onsdag.Dagen går som normalt og Sherry leker,hopper og spretter rundt,like glad som før.Om hun hadde vært et menneske så hadde hun ikke sykemeldt seg fordi hun var gravid. B menneske som jeg er,så kom jeg sent i seng.Sherry kom å lå ved min side,som hun har gjort siden hun flyttet inn,og jeg sovnet. Torsdag morgen,og jeg våknet.Skulle på møte i Kristiansand og strevde med å bli våken. Der er blodflekker på kjøkkenet. Jeg ble lysvåken og fikk panikk.Kattungene er like hele,hunden er like hel,og de voksne kattene er alle som dem skal….. til jeg kommer opp på badet hvor Sherry ligger. Hun er ikke i form,og hun blør bak. Jeg finner raskt frem et bur og får tatt en telefon til Connie i all hast,da dette var tidlig på morgenen.Aino får jeg heldigvis tak i etterhvert. Connie trøster meg med at det er sikkert en kattunge som er død som må ut,ikke tenk det verste. Jeg får få minutter på å bestemme meg,men velger å ta med Sherry til byen.Får ringt til dem jeg skulle på kurs til å si jeg blir forsinket,jeg MÅ opp på dyreklinikken.Dem er veldig forståelsefulle og bare utsetter møtet et par timer. Oppe på klinikken og Sherry er blitt dårligere.Hun får målt tempen og protesterer ikke,hun orker ikke.Da blir jeg redd.For dette er ikke den Sherry jeg er vandt med.Temperaturen er lav,og hun blir lagt på et varmeteppe. Her må jeg si farvel til Sherry,fordi jeg må på mitt avtalte møte.Men dyrlegene lover å kontakte meg underveis. Motvillig går jeg,men jeg vet hun er i de beste hender. Telefonen ringer første gang og dem kan fortelle via ultralyd at der er minst 4 bebiser inni henne,og alle lever. Håper stiger hos meg. Telefonen ringer  igjen etter en kort tid .Sherry er såpass dehydrert at dem ikke finner en blodåre,slik at dem får gitt henne væske og antibiotika intravenøst.Sherry blir væsket opp med litt sprøyter under huden,i håp om at dem finner en blodåret etterhvert. Telefonen ringer en tredje gang. Sherry er blitt enda dårligere. Får hun ut bebisene sine har hun en overlevelses margin på 20 %, får jeg henne kastrert så er sjansen 50 % større. Gjør hva dere syns er best,bare kastrere henne sier jeg med gråten langt opp i halsen. Telefonen ringte igjen, Sherry var ikke sterk nok og døde under operasjonen. Hun er sendt inn til obduksjon,men jeg tviler sterkt på at det er noe annet enn en livmorbetennelse. Jeg syns det er så skremmende hvor raskt ting kan skje fra alt virker normalt til det er livstruende. Selvfølgelig klandrer jeg meg selv,for at jeg ikke våknet tidligere,men samtidig kan ikke Sherry ha vært syk lenger enn noen få timer fra start til slutt,min lille trøst. Men dette er så vondt.Det er ekstra  vondt fordi hun snart skulle bli mamma selv,hun skulle jo ha mange mange år forran seg,hun var virkelig min lille følgesvenn og hun var også Decibell sin aller beste venn. Decibell går rundt i huset og roper etter henne enda. Verden er føles så urettferdig. Min sønn har mistet 2 MCO kosepuser på kort tid av lerversvikt diverse.Den ene rakk å bli over året,den andre rakk ikke å  leve like lenge. Vår kjære Gloria døde av en lukket livmorbetennelse.Og nå var det Sherry sin tur med inn i statistikken.   Det har vært mennesker som har fortalt meg at jeg bør tie stille om Sherry,ihvertfall en tid,fordi det finnes onde tunger som i ettertid kan komme til å pynte litt på historien eller kanskje fortelle at hos Veena,der død kattene som fluer. Jeg velger likevel å fortelle dette,fordi jeg klarer ikke tie stille om det,jeg er en person som trenger å ha noen å fortelle det til for det hjelper meg i min sorg. Men ja,vi har mistet 4 katter på altfor kort tid her i huset,men dette er av årsaker som kan ramme hvem som helst,det er ikke smittsomt. Jeg er veldig glad fordi jeg har mine andre katter og alle de glade kattungene som enda ikke er reiseklare. Ingen av dem kan erstatte dem jeg har mistet,men dem er en god trøst.   Takk og lov for at Sherry var en (N) Himmeltindens. Takk for all støtte før,nå og etter, Aino. Å miste Sherry vet jeg er like tungt for oss begge. Men jeg er så glad fordi det er du som er Sherrys oppdretter,fordi du har blitt en av mine beste venner i kat IV miljøet som ikke dømmer,men støtter.   Hvil i fred vakre Sherry,og takk for alle gode minner har etter deg,dem vil leve evig i hjertet mitt.   Veena