Nyfødte bebiser er bare så skjønne. Grattis med den fine trioen.

Grattis till de fina små Längtar efter egna fyrbenta småttingar…

Grattis med småttingene

Grattis till kullen! Vilka underbara små marsipannäsor!

Grattis! Fina namn har de fått redan. Håller tummarna för att honan blir balines som du vill.

Grattis!
Bebisarna ser fina ut.

Grattis till kullen, de ser väldigt fina ut!

Och jag tycker att det ser ut som att honan är en balines.

Jättefina! Är det säkert att det inte kommer fler nu?

Tusen takk alle sammen! Det er så gøy å ha små igjen selv om det slett ikke er lenge siden sist. De er så søte og lukter så godt, og så lager de så søte små lyder  Det er litt spesielt denne gangen fordi vi har fått et "radarpar" som har hengt sammen hele tiden gjennom fødselen og disse timene etterpå. Wen og Dr. Meow ser ut til å være uadskillelige. Hvis Wen går bort fra buret de små er i kommer Dr. Meow i full fart etter mens hun snakker hele tiden med en lav og søt stemme. Veldig uvant for oss for vi har nesten ikke hørt lyd fra Dr. Meow. De to går side - by - side bortover stuegulvet, ja det er til og med sammen på do!

Å jeg håper du har rett Malin! Det ville vært så bra om hun var en balineser. Er spent på guttene også, har visst kommet helt ut av det å finne ut om de er varianter eller balinesere. Det er så lenge siden vi hadde et sånt kull. Og så er vi selvfølgelig spente på hvordan disse 3 vil utvikle seg framover

#8 Tusen takk! Nei helt sikre er vi ikke for vi får ikke undersøkt Wen skikkelig på grunn av at magen hennes er helt hard. Når kattungene skal die på henne, blir hun fryktelig urolig og holder ikke ut i mange minuttene dessverre. Håper at det skal bli mulig å kjenne skikkelig på henne i løpet av kvelden. Hvis ikke må vi nok belage oss på en tur til Bodø, for den veterinærdusten som har vakt her sier at det ikke er nødvendig for han å undersøke henne så lenge almentilstanden hennes er god. Og det er den jo, men likevel….. Vi drøyer i det lengste før vi tar men Wen og ungene hennes ut, det er så himla kaldt her at det frister slett ikke å utsette dem for kulden.

Grattis till de små som kommit. De nyfödda är underbara med sina rosa små musöron.

Håller tummarna för att allt står rätt till med Wen. :-)

Stort grattis, hoppas allt går bra för er alla

Å va härligt med rosa små bebisnosar. Grattis!
Det blir spännande att se vad det blir av de här småttingarna.

Hoppas flickan är balines, då får vi ju se extra söta bebisbilder .

Grattis!!!

Gratulerer Lisbeth med de søte små. Hun ser veldig langhåret ut men det kan også varianter være om jeg ikke husker helt feil. Luke var veldig langhåret til å være Siam fikk vi høre.

Jag har också haft varainter som var väldigt långhåriga. Det som gör att jag tror att denna hona kan vara BAL är tofsarna på öronen. Alla balineser jag har fått har haft tofsar på öronen som små. Ingen av mina varainter har haft örontofsar på detta sätt.

Grattis

Tusen takk til dere alle for hyggelige tilbakemeldinger!

#15 Det er vel egentlig ikke lengden på pelsen når kattene er små som viser om de er korthår, langhår eller varianter. Da Hamsunkullet var nyfødte (og i flere uker framover) hadde de lang, tykk og bustete pels. De så ut som om de var balinesere alle som en  Men da de ble eldre ble pelsen kortere og kortere og det var ingen tvil om at de var siamesere hele gjengen.

Jeg syne så huske at et av tegnene på om det er balineser eller siameser variant er hvordan pelsen kjennes ut når man tar på den? I det første kullet vårt var det 3 balinesere og 1 variant, og variantpelsen kjentes stivere/hardere ut enn balineserpelsen. Pelsen til balineserne kjentes ut som bomull, så myk! Nå er pelsen like myk på alle de tre kattungene, men jeg tror ikke alle er balinesere. Tiden får vise!

Nå er det over, alle kattungene døde i går

#19 Va?!! vad hände? Gud så tråkigt..

Huh????

Hei Lisbeth

Hva er det jeg leser. Er alle døde? Uff noe så fryktelig. Føler med dere.

Helt forferdelig lisbeth, jeg føler med dere… vit at jeg tenker masse på dere.  trøsteklem fra oss på Sortland.

Jag trodde att jag skulle få se nya bilder på de små och så var det så sorgliga nyheter. Jag är så ledsen för er skull

Ja alle døde i går. Den lille jenta i går morges, og de to guttene seint i går kveld/natt.

Vi skjønte hvordan det ville gå med jenta da jeg tok henne opp for å gi henne mat seint torsdags kveld. Hun var blek, slapp, kald (selv om hun lå inntil mamman sin sammen med brødrene) forsøkte ikke å protestere da jeg fikk opp munnen hennes for å gi henne melk. Hun suget ikke og svelget ikke. Melka bare rant ut av munnen like fort som den kom inn. Hun holdt ikke hodet selv, og vred seg ikke i hånda mi sånn som hun pleide å gjøre. Ga henne litt druesukker og forsøkte å gi henne melk igjen men det var ikke mulig å få henne til å svelge. De to guttene fikk samme symptom som jenta i går utpå dagen og i tillegg fikk begge diaré og den største gutten siklet noe helt enormt. Han var kliss våt!

Kattungene hadde ikke lagt på seg noe særlig disse få døgnene de levde. Jenta var 64 gram da hun ble født og gikk ned til 58 gram i løpet av det første døgnet. Gutt nr 1 var 78 gram da han ble født og han gikk ned til 70 gram. Gutt 2 var 100 gram da han ble født og han gikk ned til 90 gram. Vi matet dem til å begynne med hver tredje time men etter at de hadde gått ned i vekt gikk vi over til å mate dem annenhver time og etter å ha matet dem rimelig ofte i noen døgn klarte vi å få jenta opp på 65 gram, gutt 1 på 86 gram og gutt 2 på 113 gram. Det er fryktelig lite i løpet av 4 døgn! Den største gutten diet litt hos mamma disse dagene men klarte ikke å få nok så han spiste litt av morsmelkerstatningen. Bortsett fra at vekta ikke økte noe særlig på de små disse døgnene var det ingen andre tegn hos dem på at noe var galt. De var sterke små som klatret ut av senga som mamman så gjerne ville ha dem i. Kanten på senga er 30 cm…… Og rett opp klatret de små! De sugde skikkelig av smokken på sprøyta, så hardt at stempelet gikk inn av seg selv.Og de små ørene viftet mens de sugde, halen vibrerte og forbeina tråkket i hånda vår…. Så vi trodde at vi skulle klare å få disse skjønningene til å legge mer på seg om vi bare ga dem mat ofte nok. Sånn ble det ikke

Så oerhört tråkigt att läsa om de små  Varma styrekramar till er!!

 Så himla tråkigt och ledsamt!

Uff, det här var oerhört sorgligt att läsa!

Vad sorgligt

Ja dette er vondt for oss, men stakkars mamma Wen….. Hun går rundt og leter og leter, snakker for seg selv og roper lavt og sørgmodig etter sine små. Når hun får lukte på dem, virker det som om hun blir redd og løper bort. Vi må nemlig ta vare på dem i helgen for vi skal sende dem til obduksjon. Og vi tenkte at om hun fikk se dem og lukte på dem så vil hun til slutt skjønne litt mer og kanskje slutte sin hvileløse vandring. Hun skal inn i alle rom og alle skap, også kjøkkenskuffene. Hvorfor kan man ikke forklare noe for kattene!?!

Nej vad tråkigt att höra..

Hoppas ni får svar vad det är för fel på dem.

Gi Wen veldig masse kos og omhet. Husker da Felicia mistet sin kattunge da skulle ho ha masse kos. Ho gikk også å leita det bruker å gå over etter et par dager. Men ikke klapp ho på magen pga da stimulerer du melkeproduksjonen.

Tenker på dere begge to.

Så fruktansvärt, det är ofattbart! Kram!

Åh nej, så hemskt! Stackars er och stackars Wen.

Usch så hemskt! Beklagar verkligen!
R.I.P!

Så himla tråkigt att höra, tänker på er.

Fy va tråkigt. Kramar till dig & Wen,

Så ledsam att läsa om de tre. Kram till er

Oj vad hemskt! Jag beklagar verkligen förlusten av de små. Så fort det kan gå och så maktlösa vi är Stor KLEM!

Tusen takk for alle gode klemmer, de varmer oss det skal dere vite! Heldigvis fikk vi et nytt "prosjekt" søndag ettermiddag da en av de kattene vi har solgt kom tilbake til oss etter nesten 5 mndr pga eierens allergi. Det er (N)Bekmørtnans The Show is not Enough (sys d 03 var) som flyttet hjem igjen etter en turbulent tid hos sin eier. Vi kaller ham Læstefar fordi han er så veldig lik S*Vildbackens Igor Karkaroff som er bestefaren hans, og fordi Læstefar er så veldig glad i ullsokker som vi her kaller for læsta. Stakkars Læstefar er blitt en sky og redd gutt, spesielt overfor mennesker og det aller mest skumle er menn. Det går veldig bra med han, overraskende bra! Og det var ingen tvil om at han husket at han har bodd her før. Han kom ut av buret og snuste på Ellie og vasket henne litt i ansiktet. Han og Joker sov sammen første natten og det har de fortsatt å gjøre siden. Men du verden så redd han er oss…… Uansett er det fint å få andre ting å være opptatt av etter at vi mistet de skjønne små.

Jeg fikk telefon fra veterinæren i dag. Hun ringte for å be oss om å levere tilbake boksen med KMR som vi hadde kjøpt til dette kullet. Kruuse, som er importør av KMR har tilbakekalt hele partiet. De er blitt informert om at vi har mistet 3 kattunger, så nå får vi se hva som skjer om det skjer noe. Hun kunne også fortelle at laboratoriet i Harstad som utførte obduksjonen av kattungene har funnet rikelige forekomster av E-coli og Streptococcus Canis….. Resultatene er ikke helt ferdige ennå fordi prøvene skal dyrkes i noen dager til, men det var ingen tvil om resultatet så langt.  Så de små hadde ikke noen sjanse i det hele tatt, stakkars! Men jeg må innrømme at det var litt godt å få disse beskjedene for når det skjer noe sånt gransker jeg alt jeg (vi) har gjort og ikke har gjort for å se om vi kunne gjort noe på en annen måte, eller latt være å gjøre. Men vi har ikke gjort noe feil og det var en stor lettelse!

Detta med KMR gör mig orolig. Har ju precis köpt nytt till mina små. Men kanske är det inte samma partier i Norge och Sverige?

Herregud, de borde bli skadeståndsskyldiga nu. Skönt att få veta vad som hände.

Detta gör mej oxå orolig, har köpt in KMR och nappar ifall det behövs stödmatas nästa vecka.   Kan det va möjligt att bakterierna kommer från mjölkersättningen.

Bakteriene finnes i kroppen, men blomstrer opp og tar overhånd i spesielle situasjoner. Batch nummeret på vår boks med KMR er 3268 så sjekk nr på din!

Hej

vilken sorglig historia. Jag har letat information om er kull, för jag visste ju att den var på väg och tänkte att det nog kommer att stå mycket och vara många bilder… Och sen hittade jag det här tråkiga. Visst är det skönt att få veta att man har gjort allt rätt, men ändå så sorgligt. Jag miste ju hela Lalaiths första kull och det var oerhört tråkigt.

Kan i alla fall berätta att Eleseus, från er korthårskull, är jättefin och mår alldeles utmärkt. Han sover i mitt knä nu, vi har hejjat på skidåkarna i OS, och han höll nog en tass på Norge tror jag.

Sadie löper, men han förstår inte vad det ska vara bra för ännu, trots att Opus har dragit henne i nackskinnet och "visat" (mer än så förstår ju inte kastraten att man ska göra). Han kan lika gärna para på nästa löp som när han är 10-11 månader, det får vi se. Jag hoppas att han väntar och blir mer mogen innan han försöker. Till påsk blir första utställningen.

Hoppas att det kan vara lite tröst att höra att han i alla fall är så frisk och fin.

Många kramar från Anna

Av någon anledning har jag missat din tråd, Lisme. Jag blir alldeles bestört. Jag beklagar sorgen. Ville klistrat in ett ljus, men hittade inget lämpligt…så det fick bli en ängel. Skickar en stor trösteklem till er båda.

Vilken tur att du fick tillbaka din Laestefar. Det var tur både för er och för honom. Otroligt trist med folk som inte klarar av att sköta sina djur.

Har du hört något om modersmjölkersättningen? (KMR)

Tusen takk for for deres omtanke og gode ord Anna og Nilla! Vi er veldig glade for at Eleseus har fått et så bra hjem som han har fått hos deg Anna! Og ikke minst er vi glade for at han er frisk og sterk, den lille rampegutten som sikkert er blitt mye større siden han bodde her. Vi er veldig spente på hvordan han vil være på utstilling og hva dommerne vil synes om han. Han er den første Bekmørtnans-kattungen som blir stilt ut av andre enn oss  Og for oss er det ganske stort. Sikkert banalt for andre men det spiller ingen rolle for oss. Vi håper også at han vil bli litt større før han skjønner hva han skal gjøre med kattejenter som løper. Vi forstår nå veldig godt hvordan det er å miste ett helt kull, og vi håper at behandlingen som blir gjennomført skal forhindre, så langt det er mulig, at det vil skje igjen. Håper at du også Anna vil slippe å oppleve det flere ganger! Det er helt klart en god trøst å høre at det går fint med Eleseus!

En engel er minst like fint som et lys Nilla!Og tusen takk Nilla og Anna for trøsteklemmene! Selv virtuelle klemmer varmer

Problemet med KMR var at et parti hadde stått lagret for varmt for lenge hos den norske importøren, og melkepulveret var blitt surt. Det resulterer i at kattungene får diaré. Vi fikk beskjed om å komme å levere inn boksen vi hadde kjøpt hos veterinæren, og det batchnr jeg oppgå i et tidligere innlegg (3268) var feil fikk vi beskjed om i dag. Det gjelder varenummer 350430 og 350435 i hhv. 170 og 340 gram bokser, eller batchnr. E1009K med utløpsdato 04/2011 (Se bunnen av boksen).

For Læstefar og Wen sin del er vi veldig glade for at han kom hjem akkurat da han kom. For han har vært avledningen Wen trengte, hun har ikke lett etter kattungene siden Læstefar kom. Han er så god den gutten der! Da han kom var han veldig redd, og ville ikke at vi skulle ta på han, se på han eller snakke til han. Eierne hans fortalte at han var sånn hos dem også så det er ikke bare på grunn av at han kom inn i en etablert katteflokk her. Integreringen har gått fantastisk bra, allerede første natta lå han og Joker og sov sammen! Joker er virkelig en super gutt som tar imot nye katter og leker med dem, koser med dem og virkelig tar dem inn til seg. Vi lot Læstefar være det første døgnet, prøvde ikke å kose med han eller søke øyekontakt med han. Han løp og gjemte seg når enten jeg eller Finn-Ove kom for nært, og kom vi nærmere enn 3 meter når han sto og spiste, løp han vekk med fres og knurr. Etter at han hadde vært her et døgn gikk jeg bort å koste på han der han lå sammen med Joker, og da løp han ikke avsted. Finn-Ove holdt seg unna så godt han kunne, mendet var ikke til å unngå at det ble litt fres, knurr og raske kattepoter på parketten. Jeg gikk bort og koste på han så ofte jeg kunne men bare i kort tid, og ganske snart begynte han å male når jeg strøk han over ryggen eller under øret. Og tirsdag formiddag, ca 36 timer etter at han kom hjem til oss, gikk han bort til Finn-Ove, malende, og gned seg inntil beina hans! Og siden har han kost og kost og kost! Joker virker veldig happy for å ha fått en stor gutt å leke med, for de to gutta tar det virkelig helt ut! Joker har vært veldig avbalansert og rolig etter at View flytta, men det forandret seg veldig! Så nå er det full fart gjennom huset, og også Joker er begynt å balansere på gardinstengene  Det har hittil vært Spitfires triks, men det er visst smittsomt….. Etter at gutta har hatt den store lekerunden er det tid for soving, og da ligger de to store som regel sammen, og gjerne med en litt mindre brunmasket gutt oppå begge to  

Vad fin har är! Härligt att han har fått komma hjem.

Men åh, här gick jag in för att läsa o hur de små växte och fick höra detta! Vad fruktansvärt sorgligt! Stackars stackars er och mammakatten. Lestefar kom i precis rätt tid, men usch så hemskt i alla fall. Känner med er!

Ljus & Kärlek i mängder till er.