Lille "Bibbi" skremte meg noe så utrolig i dag.

Jeg var nesten sikker på at hun hadde kommet seg ut av huset, siden min datter glemte å lukke ytterdøren helt til, da hun gikk på skolen i morges. Slik at den har stått åpen en liten stund før jeg oppdaget det.

Bibbi var sporløst forsvunnet. Og jeg hadde panikk, for Bibbi har aldri i sitt korte liv, vært ute. Jeg ropte og lette etter pusen. Men ingen pus kom frem her inne i huset. Jeg lokket med maten hun elsker - tunfisk…-hun er altid til stede, når hun hører jeg åpner noe med boksåpner.. -men nå kom hun ikke.

Jeg fikk ordnet med hjelp til leteaksjon ute. Min bror og en til kom til unnsetning, og vi lette ute i nesten 2 timer.

Så måtte jeg inn i huset en liten tur. Og fremdeles ropte jeg på lille Bibbi når jeg kom inn i huset igjen. Men ingen pus dukket opp. Bare alle de andre, som alle gikk sammen med meg i samlet tropp, for dem oppfattet tunfisk i sikte. Så skulle jeg hente noe i en skuff, som stod bittelitt åpen. Det er jo i utgangspunktet litt utrolig at hun hadde kommet inn i skuffen. Siden den såvidt stod åpen. Inne skuffen ligger da altså Bibbi og ser helt uforstående ut. Og lurer liksom på om det ikke er lov lenger, å få sove i fred i dette huset :)

Pusen dukket opp 3 timer etter at jeg startet leteaksjonen. Nå erter min bror meg for at jeg er noe hysterisk.. hihihi.. men det gjør ikke noe, så lenge pusen sitter i mitt fang nå.

Så redd har jeg aldri vært før. Trodde jeg hadde mistet henne ute. Tårene var der, panikken var der. Men du verden så godt det var å se henne igjen… den lille luringen min.