Å så mage fine kattunger Lisbeth. Synes jeg ser noe liket med ei viss tante og bestemor her nedeller er det bare noe jeg innbiller meg.

Her er det reisedag denne uken. uff.

Lekre smånøster…. og jeg som ønsker meg sååå ei rød jente…den eneste røde jenta jeg har oppdrettet solgte jeg jo…

Uansett, flotte smånurk lisme ;)

Fine småttinger du har…. :0)

Jättefina!

Fina kattungar!

Veldig søte alle sammen.Håper du kommer deg såpass at du får sett de før de flytter.

Så søte de er. Men hva er dette? Skal du legge ned oppdrettet?

Vilka sötnosar! Tänk att ha en hel hög med sådana godingar hemma

ä så söta, vad de har växt.

Tusen takk alle sammen for godordene om småttingene! Jeg synes de ser supersøte ut, og skulle virkelig ønske at jeg fikk oppleve dem på annen måte enn via bilder. Må innrømme at jeg er skikkelig misunnelig på samboer og unger som kan kose med både hund, voksne katter og kattunger.

#7 Det er godt mulig at vi må avslutte oppdrettet, men det vet vi ikke ennå. Hvis jeg klarer å trene meg opp igjen og kan fungere på et vis som gjør at jeg kan delta litt i det praktiske arbeidet i forhold til katter og oppdrett, vil vi kanskje bare ta en pause. Men om jeg ikke kommer på et nivå der jeg kan delta, må vi nok legge oppdrettet vårt på hylla. Vi får se hvor langt jeg kommer i løpet av de nærmeste månedene.

#10 nå graver jeg og alt som er. Men hva har skjedd? Og hvorfor er du borte? Nei huff. Bare svar om du føler for det. Det er jo ikke noe hyggelig å legge ned noe man har jobbet så hardt med. Men det jo uansett kos med en "haug med kastrater" hjemme.

Joda jeg kan godt svare sånn i farta. Jeg er pr i dag innlagt på sykehus og har vært her siden 6.januar. Årsaken til det er at jeg har over tid blitt nesten helt lam i høyre bein og delvis i venstre bein. Det førte til at jeg falt helt uten forvarsel, med litt forskjellig "resultat". Etter mange undersøkelser ble jeg operert i nakke og rygg, fra midt i bakhodet til ca på høyde med brystbeinet. Årsaken til problenene mine var at bindevevet som holder ryggvirvlene på plass, (ligamentet) forbeinet seg og det førte igjen til at det ble for dårlig plass til ryggmargen min som ble skviset mellom knokkelbeina og det forbeinede ligamentet - med delvise lammelser som resultat. For å forhindre at jeg skulle bli lam nå og måtte sitte i rullestol, ble deler av virvelen fjernet i 8 nivåer i rygg/nakke. Dette skal gjøre det sånn at ryggmargen min får den plassen den trenger. Pr i dag vet ingen hvor stor skade jeg har på ryggmargen, det vil kun tiden vise. Operasjonen jeg har gått gjennom er visstnok ganske stor, og det er ingen selvfølge at man klarer å lære seg å gå og klare seg selv etter en slik operasjon. I morgen blir rullestolen min bestilt…..Så får vi se hvor lenge jeg må bruke den.

Ingen vet i dag hvor lenge jeg må være på rehab, men det er sagt at jeg må påregne at dette vil ta lang tid. Det er heller ingen som vet om jeg må ta en lignende operasjon etterhvert lenger ned i ryggen, siden ligamentet i hele ryggradens lengde faktisk er forbeinet. Det gjenstår å se om/hvor lang tid det ev. tar før det blir for trangt for ryggmargen lenger ned. Nevrokirurgene i Tromsø ga klar beskjed om at jeg måtte påregne å ta denne operasjonen flere ganger i årene som kommer.

Og summen av dette er at det er fryktelig lite smart å drive med katteoppdrett om det nå skulle vise seg at jeg faktisk ikke kan komme meg på beina igjen. Det blir for stort ansvar og for mye å legge på de som jeg bor sammen med. Ikke nok med at de må ta vare på meg, men de må også ta det fulle ansvaret for eventuell nye kattunger osv. Og vi har lært denne desember/januartiden at det skal jammen ikke så mye mer enn en influensa til før beina blir slått vekk under en, og en ikke klarer å ta vare på nyfødte kattunger slik man gjerne skulle gjort det.

Herregud! Det høres jo helt forferdelig ut. Jeg sm syns prolaps sinden barnsbein fra var ille. Det viktigste er absolutt å ta vare på seg selv, så kan man kose seg med kastrater og evt. få tilbake sine egne linjer om oppdrettet noen gans skal starte opp igjen. Det høres helt fryktelig ut. God bedring og lykke til. (Vet liksom aldri helt hva man skal si når man hører sånne historier)

//Iris

#12
Låter inte alls bra!
Hoppas att du blir bättre på rehabiliteringen och att du snart kommer att slippa rullstolen.

#12

Krya på dig!!!

Oj då! Då får du fokusera på din rehab ett par år framöver? Men om du vill föda upp så kan du ju ha katterna hos bra fodervärdar. Det blir en enklare hobby om du slipper ramla ur rullen varje gång du vill göra rent lådan . Här i Sverige har vi en lag, LSS, som ger alla funktionshindrade rätt till personlig assistans för att kunna leva "som vanligt". Fast det är kanske inget vidare att ha en kattskötare hemma hela tiden…

Tusen hjertelig takk alle sammen!

Jeg har jo samboeren min og ungene mine på snart 14 og 15 år, men man skal jo være forsiktig med å legge for mye jobb på dem. Men det er jo supergøy å drive med katteoppdrett, det finnes jo ikke noe skjønnere i denne verden enn en liten kattepus som kommer løpende i full fart for å få kos og oppmerksomhet. Eller noe som er mer gøy enn en halvstor kattegutt og jente som jager hverandre gjennom huset sånn at mattene som skulle ligget pent og stille på gulvet, ligger i en haug langs veggen 

Foreløpig tar vi ingen store avgjørelser, det er for tidlig til det. Men samtidig blir de planene vi hadde, lagt på is på ubestemt tid. Så får vi se!

#16 Sverige har fornuftige lover! Men det er nok ikke så kjekt å skulle ha fremmende inn i huset til enhver tid. Det verste er jo den tiden man har små kattunger, som kanskje trenger noe ekstra. Får neppe noen kyndige til å stille opp for å hjelpe til med mating osv midt på natten feks. Men både samboer og barn ville nok blitt glade om det kom noen og tok kattedoene 

Tråkigt med det som har hänt=( Krya på dig!

Uffamei Lisbeth  Jeg ønsker deg lykke til på rehabiliteringen og håper at tiden og trening vil gjøre deg helt frisk igjen.

I slike situasjoner så må man jo tenke på sin egen sykdom først. Forhåpentlig vil dere kunne ta opp katteoppdrett igjen om noen år og imens så er det jo masse kos med egne kastrater.

God bedring.

Vad fina era bebisar är!   

Krya på dig!

Tusen tusen takk alle sammen for gode ord om småpusan og hilsninger til meg!

Jeg, og mine 3 "oppdrettskollegaer" hjemme håper at alt går superbra sånn at vi kan fortsette. Men vi fikk alle en smekk med det som skjedde med kullet til Sally og Igor, der vi dessverre mistet 2 kattunger. Det er godt mulig at det samme ville skjedd selv om vi var friske alle sammen, men det føles som om at vi gjorde en for dårlig jobb med de små siden vi var syke og ingen av oss maktet å prøve ut de gode rådene vi fikk - både her og via mail og telefon. Det føles som om vi ikke klarte å gi kattungene det optimale som de fortjente, og det har gjort at vi må vite at vi kan klare å gjøre det med et annet kull, om det skulle bli aktuelt. Klart man ikke kan noe for sykdom og ulykker, men likevel bør man tenke seg godt om før man setter i gang med prosjekter som involverer levende vesener, spesielt om man er i tildels veldig redusert form selv. Men håpe gjør vi, for selv om det er problemer og sorger i livet som oppdretter, så er det helt klart mest moro og fantastisk gode hendelser og opplevelser.

Håper at du kommer deg til hektene igjen… for jeg syns det er kjempekoselig å ha dere som oppdretterkolegaer her i nord.. Jeg krysser alle fingrene for at det blir slik vidre også..men uansett er det viktigste å tenke på seg selv og sin familie i en slik situasjon.

Masse god bedringønsker fra oss lengere nord ;;)

#22 Det här var tråkigt att höra. Precis som Nayak säger, så har vi en LSS-lag i Sverige. Din personliga assistent ska vara dina armar och ben och göra det du normalt skulle göra.

Jag jobbar som personlig assistent åt en kvinna med MS. Nu bor hon i lägenhet, men de finns de brukare som bor på landet. Där ska det huggas ved, rastas hund, tömmas kattlådor.

Är din brukare gift med en bonde, kanske du får göra en del sysslor på gården som hon normalt skulle gjort, rensat ogräs, staplat halmbalar, mockat för hästarna etc.

Vitsen är då, att brukaren ska vara med i allt som görs. När du vilar, vilar den personliga assistenten. När den personliga assistenten rensar ogräs, är du med och sitter bredvid.

Hur det är i Norge, vet jag inte. Men att ha en personlig assistent som kommer och hjälper till med dusch & hårtvätt, kör dig in till stan för en shoppingtur, bistår dig när du ska laga middag åt familjen, måste vara guld värt. Det gör dig mindre beroende av din familj och ni kan leva nästan som innan.

Angående de två kattungarna som du miste…man är inte mer än människa och ni har haft maximal otur.

Jag håller tummarna för dig, Lisme. Dina "kattvänninor" finns här dag som natt.

Styrkeklem fra Nilla

Tusen, tusen takk Nilla! Jeg trengte å høre den i forhold til kattungene som vi ikke klarte å få til, fordi jeg har hatt så dårlig samvittighet for det som skjedde. Jeg må si at å få personlig assistent for dem som trenger det, må være helt supert! Selv om man har et sterkt samhold i familien, så skal man være varsom sånn at man ikke legger for mye på dem slik at de brister. en ting er sikkert; fremtiden er så definitivt spennende!