Det blir nok tomt og rart ja. Gruer meg til mine små engang skal dra. Du får bare trøste deg med at du har gjort de som skal få de skjønne små hjem til seg veldig glade og at de får gode hjem.

 Nydelige alle sammen. Lykke til på reisen til nye hjem.

Vad fina de är! Emmi speciellt! Och visst blir det tomt när de flyttar. Nu är det två veckor sedan våra sista kattungar flyttade och det är så tyst och lugnt här hemma. FÖR tyst och lugnt….Längtar efter nästa kull och tjatar på Smilla att hon ska löpa…..

Jag gillar inte tystnaden å saknaden efter busiga goa kattungar.  Men den här gången hoppas jag att moster Bina fixar det här, då blir det bara tomt å tyst en månad. Bina fick dra till sin partner i går kväll, jag hoppas innerligt att det tar sej den här gången. spännande värre….

Så flotte kattunger, RarozSia!

Og så moro at Emmi skal til Italia. Går ut fra at hun skal brukes i avl der. Tenk så moro å se deres stamnavn i stamtavler på kontinentet etter hvert!

Men tomt blir det når alle har flyttet. Selv blir jeg alltid veldig splittet i den perioden: Det er på den ene siden trist og føles ganske vondt å skilles fra kattungene, men samtidig føler jeg alltid en viss lettelse når roen igjen senker seg over heimen. De gamle kattene får huset for seg selv igjen, og jeg ser på dem hvor deilig de synes det er at "krapylene" har flyttet. :-)

Det er veldig delte følelser når en katt en har oppdrettet skal flytte ut av Norge,men mest av alt er det veldig spennende også. Italia var jo også litt av en reisevei. Så om et år til blir dere tussete besteforeldre,og synes det er like spennende med barnebarn. Emmi så veldig lang og elegant ut i kroppen også

Så vackra ungar…speciellt lilla Emmi. Ja, det är riktigt sorgligt när de flyttar.

Tusen takk alle sammen for fine kommentarer.

Det føles veldig rart at de ikke er her, kanskje ekstra rart, for det er noen år siden vi ikke har hatt kattunger i huset. Alle våre katter både de vi har vært så heldige å få fra andre oppdrettere og de vi har oppdrettet selv alle nå er voksene.

Lørdagen var lang veldig lang, men koselig og trist på samme tid.

9 og en halv time på Gardermoen er drøyt og ganske kjedelig. Men heldigvis hadde jeg koslige samtaler med både den norske og italianske oppdretteren. Trøsten får vel være at Italieneren hadde enda lengre og flere timers reise enn jeg hadde. I Milano hadde han bobil stående med varme på, mat, vann og toalett klargjort til vår lille Emmi. Han måtte kjøre noen timer før han var hjemme. Han var så fornøyd med Emmi, at jeg fikk helt tårer i øynen av all rosen. Like fornøyd med Emmi, var også hans kone, når de kom hjem sent på lørdagskvelden.

Tiden på Gardermoen ble ellers brukt til flere besøk på handikapptoalettet, hvor Enrique, før han reiste, sammen med Emmi fikk muligheter til å spise, drikke og gå på do. He he fint at de vasker doene såpass ofte, jeg passet på å være den første til å bruke toalettrommet etter vask.

Som sagt stille her hjemme, men tror Dreamy har tilgitt meg at jeg har tatt alle ungene fra henne, hun har i alle fall fulgt meg overalt og vil bare ligge på fanget og kose eller ved siden av meg på sofa eller i senga.

Det var i alle fall dyrekjære nye eiere til hele kullet så det gjør det så mye mye lettere å gi fra seg sine små.

 Raymond

www.rarozsia.com