Som sikkert flere fikk med seg via facebook,så mistet vi lille vakre Leah etter en altfor kort tid med henne her hjemme.

Hun var et lite sjarmtroll fra første stund som både store og små elsket :

Her har hun  bodd med oss i mindre enn 1 uke :

10 dager senere,koser hun seg sammen med alles snille pelsball ved peisen :

Det aller siste bildet av henne,dagen før hun døde :

Nå har jeg fått det litt på avstand,og klarer å dele hva som skjedde med henne.

Noen ganger er sykdom skjult så altfor godt,men jeg er likevel glad for det hele gitt veldig veldig fort,så hun ikke hadde det vondt.

Helt fra  første stund Leah kom var hun matglad,utrolig kosete og kjærlig. Hun ble raskt en av gjengen. Men helt plutselig få dager før hun døde,mistet hun matlysten,ble litt sjanglete i ganglaget og ble dehydrert. Det skjedde så utrolig fort. Da ringte jeg til min dyrlege,som jeg visste ikke hadde vakt,og spurte om det var mulig at Leah kom hjem til han likevel. (dem har hjemmekontor). Det var ikke noe problem,så hun ble passet godt på mens jeg var på jobb.Der fikk hun masse væske,og da jeg hentet henne var hun samme glade Leah igjen. Jeg hadde sendt med ut mat også til henne,og hun hadde spist godt,og sjarmert dyrlegene i senk. Sånn var Leah, kjempeglad og trygg og ville alle så vel.

Vi ble enig om å se det litt an,for det var ikke noe problem å sette henne på en antbiotika kur om jeg ville. Men vi tenkte nok begge at hva enn det var som gjorde henne litt pjusk i formen,så var det over nå.

Leah lekte,spiste og var som en vanlig frisk kattunge de neste 2 dagene. Men utover den kvelden hun sovnet inn,så syns jeg hun sov litt  vel lenge. Så jeg gikk for å se til henne.

 Nå ville ikke bakbena fungere på henne,hun hadde mistet all kontroll på kroppen sin. Jeg pakket henne inn i varme tepper,og så  igjen var det utenfor vakttid for min dyrlege. Jeg ringte dem likevel,og dem lovte å komme så fort dem kunne,men dem var ikke hjemme selv.

Nå gikk det nedover for lille Leah så altfor fort. Mot slutten fikk hun kramper i bakbena,så dem "sprellet" til alle kanter,og det rant ut væske fra munn og nese. Pupillene var kjempestore mot slutten,men likevel kjempet hun alt hun kunne.

Jeg satt med henne i fanget mens tårene bare rant og rant,og tiden gikk så utrolig sent.Men jeg visste det,nå gikk det mot slutten. Og et aller siste åndedrag så var Leah sovnet,for å aldri  våkne igjen  2 timer tok det fra jeg vekket henne til hun var borte.

Da ringte jeg dyrlegene mine igjen som snart var fremme,og fortalte hva som hadde hendt. Jeg var så knekt at jeg orket ikke snakke med noen.Så jeg fikk vite hvordan jeg kunne oppbevare henne til neste dag,så skulle dem komme innom å hente henne,så hun kunne bli obdusert.

Leah ble sendt inn til obduksjon,og så var det å vente på resultatet. I mellomtiden måtte jeg informere oppdretter som ble helt knust av sorg hun også.

Jeg prøvde å lete etter årsaken med å sjekke symptomene hun hadde,men Leah kunne liksom ha feilt alt. Men jeg sa til til dyrlegen at jeg har en vond følelse for tørr FIP,og tror på dette,frem til vi får svar. Det mente også dem som hånderte Leah,før prøvesvaret var 100%. Men da igjen ba min dyrlege labratoriet om å sjekke også hjernen til Leah ekstra nøye. Det ville ta enda litt lenger tid med å få korrekt svar,men det var helt iorden for meg.

Så kom resultatet fra labratoriet tilbake. Jeg fikk det tilsendt pr mail av min dyrlege etter han hadde purret ganske mange ganger på dem. Så meg og Line satt å tydet alle "dyrlege-fremmedordene" så godt vi kunne,frem til jeg fikk snakket med dyrlegen min mandag morgen.

Leah hadde ødelagt lever,ødelagt milt og hun hadde lungebetennelse. Med hoveddødsårsaken hennes  var hjernehinnebetennelse forårsaket G-streptokokker ( som ikke må forbindes med livmorsproblemer,da disse  kan opptre veldig ofte i mange infeksjoner på mange type dyr)

Hjernehinnebetennelse er så utrolig sjeldent på katt,og Leah er det 2. innrapporterte tilfelle på katt her i Norge siden evig tid.

Hjernehinnebetennelse er så godt som alltid dødelig,men da er det ofte de dødelige virusene eller faktisk FIP som er medvirkende til dødsårsaken. Men Leah hadde ikke FIP,FIV eller FELV. Dette er jo også foreldrene testet for før parring i ren rutine.

Konklusjonen på det hele,mente dem at Leah er født med et veldig svakt immunforsvar,men overhode ingen kunne vite dette,før det ble for sent. Der var ingen tegn til lungebetennelse eller noe annet før i den timen hun døde. Man trengte ikke være redd for verken smitte eller arvelighet. Men det er jo et under i seg selv at hun levde så lenge. Så mulig kroppen fikk en stressfaktor da hun flyttet til Norge,og så har Leah skjult sin sykdom så altfor godt.

Jeg ble også forklart at dersom katter får en normal ufarlig infeksjon,så vil dem som regel alltid klare å bekjempe dette, enten på egenhånd eller med antibiotika. Og opp til hjernen er der liksom en veldig sterk sperre,som forhindrer  basselusker å komme opp og inn i hjernen. Men Leah hadde så dårlig immunsystem at denne sperren ikke var der,og hjernen hennes ble fylt opp av infeksjon.

Leah hadde ikke overlevd dersom hun hadde  blitt satt på antibiotika 2 dager før hun døde.

Det var så utrolig godt å få et svar. Men jeg ble jo livredd for mine andre katter både med smitte av det ene og det andre. Men der ble jeg beroliget, og kan nå puste lettet ut.

Det var også godt å kunne gi oppdretter nøyaktighet over hva som hadde hendt,og jeg er så glad alle Leah sine søsken er sunne og friske.

Og selv om jeg kun fikk kjenne Leah i 28 dager,ville jeg ikke være de dagene foruten.

Jeg håper 2011 er et snillere år,hvor man ikke mister noen. Først Whisper så tragisk året før og nå lille Leah.

Hvil i fred,lille venn,du vil alltid være høyt savnet.